Regi: Clara Vida ǀ Med: Kersti Andersson, Zarko Krzelj, Samir Ogresevic ǀ Prod: Ida Skarsæterhagen 2025 ǀ 14 min.

Den nye generasjonen dokumentarfilmskapere har en tilsynelatende uuttømmelig ressurs: hjemmevideoopptak av sin barndom. Det er åpenbart at da 90-tallet hjemsøkte vårt land hadde alle norske hjem et eget videokamera som enkelt og rimelig kunne dokumentere familielivet. Denne ressursen forvaltes ikke alltid like godt, det er rett og slett ikke alltid barn med midtskill i kjellerstuer er like gode og interessante subjekter. Men når det gjøres riktig, så er det svært effektfullt, og Familj gjør tilnærmet alt riktig.

Stilsikkert strukturert som en slags flettverksfilm, forteller regissør Clara Vida om tre menneskeliv som er vidt forskjellige, og de tre miniportrettene i filmens begynnelse er så rike på detaljer og lag at du på få minutter kommer inn under huden på karakterene. Med et tilbakeholdent, men oppmerksomt blikk fanger fotograf Signe Edelboe Rasmussen essensen av menneskene. Det er svært god historiefortelling.

Når historiene så flettes sammen med regissørens egen, skifter filmen rytme, og Vidas higen etter å forstå hva som egentlig hendte i hennes barndom propellerer tempoet over i et heseblesende, nesten desperat tempo av usammenhengende hjemmevideoklipp. De er fragmenterte og enkeltstående, slik minner om barndom fungerer på ekte. Vida leter etter narrativet som binder de sammen – en gripende jakt etter en sammenheng som er blitt borte, etter en familie som ikke lenger finnes.

Her jobber foto, klipp og lyd sammen på optimalt vis, og resultatet blir en perle av en film, som griper deg, rister i deg og setter deg varsomt tilbake med nye perspektiver på egen familie.

Kari Nøst Hegseth